YTF politisk dokument (2021-2025):

1. Innledning

Hensikten med dette dokumentet er å trekke opp noen politiske hovedprioriteter innen arbeidslivs- og samferdselspolitikken. Dette er ikke en utdypende gjennomgang av alle samfunnsområder, men en gjennomgang av noen saker som er viktig for Yrkestrafikkforbundet.

Våre medlemmer blir berørt av hvilken arbeidslivspolitikk som føres og hvilke prioriteringer som blir gjort inne samferdselsområdet. Den teknologiske utviklingen vil også i stor grad påvirke våre medlemmers arbeidshverdag. Yrkestrafikkforbundet er opptatt av å bidra til at våre medlemmer skal få en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av. Derfor er det viktig for oss å bidra til en samfunnsutvikling som underbygger dette.

2. Vegnettet

Det er viktig å ha et trygt og effektivt vegnett over hele landet. I distriktene handler dette i stor grad om å ras- og skredsikre veger, utbedre farlige strekninger og tunneller. Vintervedlikeholdet må bli langt bedre, i byområdene handler det ofte om å finne balansen mellom fremkommelighet og miljøhensyn.

Yrkestrafikkforbundet vil:

• Arbeide for at ras- og skredutsatte veger skal bli utbedret.
• At alle nye vegstrekninger skal bygges på ras- og skredsikker måte.
• Stille krav om at tunnellsikkerheten belysning, vegbredde, rømningsveier mv. bedres.
• At trafikksikkerheten på vegene må bedres ved at alle nye og flere eksisterende veger får midtdeler.
• Øke vintervedlikeholdet på vegnettet med blant annet bedre brøyting og strøing.
• At arbeidet med å utvikle alternativer til vegsalt intensiveres.
• Ha flere døgnhvileplasser og andre stoppesteder for lastebilsjåfører langs norske veger, som er tilrettelagt for både mannlige og kvinnelige sjåfører.
• At trafikksikkerheten ivaretas med flere og tryggere busslommer.

3. Kollektivtrafikk

Et godt utbygd kollektivtilbud er avgjørende for å kunne skape en miljøvennlig transportsektor og for at Norge skal kunne nå sine klimamål. Jernbanen spiller en viktig rolle, særlig på lange distanser. I byene er det viktig å ha et velfungerende kollektivtilbud med buss og bane. Samtidig er det helt avgjørende å ha et godt busstilbud over hele landet.

For at befolkningen skal velge å reise kollektivt, må tilbudet bedres og prisene reduseres.

På mange strekninger er det et problem at fremkommeligheten for buss ikke er god nok. Derfor må det satses på ulike fremkommelighetstiltak, særlig inn og ut av de store byene.

 Yrkestrafikkforbundet vil:

• På sikt fjerne el-biler fra kollektivfeltene
• Få flere kollektivfelt inn/ut av de største byene
• Ha mer bruk av signalprioritet for kollektive kjøretøy
• Få flere pendler- og innfartsparkeringer i utkanten av byene
• Ha kontantfri billettering
• Arbeide for differensierte rushtidsavgifter og billettpriser.
• Vurdere alternative inntektskilder for kollektivtrafikken, som reklame på busser
• Investere eventuelle gevinster ved jernbanereformen i kollektivtrafikken
• Øke bevilgningene til kollektivtrafikken over statsbudsjettet
• Lavere pris på månedskort og enkeltbilletter
• Øke skattefri grense på frikort for ansatte i kollektivbransjen
• Styrke frekvens og kapasitet i kollektivtilbudet, også i distrikten.
• Arbeide for å øke andelen av og kvaliteten på fossilfri driftsmidler.
• Styrke satsingen på utdanning av fremtidens yrkessjåfører

 4. Arbeidsliv

Yrkestrafikkforbundet er opptatt av at arbeidslivet tar hensyn til at vi som arbeidstakere har ulike behov gjennom livet. Det innebærer at det må være gode permisjonsordninger, samt nødvendige tilpassinger for de som har små barn. I den andre enden av arbeidslivet må det legges til rette for at folk kan stå i arbeid lengst mulig, uten at det går på helsen løs.

Omstilling og endring er en naturlig del av arbeidslivet. Derfor et det viktig at vi som arbeidstakerorganisasjoner ligger i forkant av disse endringene og kan påvirke prosessene slik at de ivaretar og forbedrer de ansattes vilkår og muligheter. Rett til videreutdanning må ikke kun gjelde for akademikere, men alle arbeidstakere bør få en reell mulighet til å øke sin kompetanse og ta del i fremtidens jobber.

I dagens arbeidsliv er det svært mange som opplever å kun få tilbud om midlertidige ansettelser og deltidsstillinger, til tross for at det er behov for arbeidskraften. Dette fører til unødig usikkerhet og uforutsigbarhet for den enkelte. Mange opplever frykt for å si ifra om uønskede hendelser eller for å varsle om kritiske forhold på arbeidsplassen. Uten fast ansettelse er det lett å blant annet havne utenfor boligmarkedet.

 Transportsektoren er en av stadig flere sektorer der det tvinges frem at arbeidstakerne må være selvstendige næringsdrivende, til tross for at de reelt sett arbeider for én oppdrags- eller arbeidsgiver.

Vi opplever at anbudsregimet innen buss-sektoren har ført til stadig lavere marginer for selskapene, noe som først og fremst rammer sjåførene. Det gir seg utslag i kortere uttakstid, for kort reguleringstid, pauser som ikke kan gjennomføres og stadige forsinkelser. I tillegg er det et problem at det mange steder ikke finnes pause- og toalettfasiliteter på de steder hvor pausene må tas.

Innen godstrafikken opplever man stadig økt press på kjøretider og ofte lange arbeidsdager. Det er et problem at det er svært få døgnhvileplasser. Det er heller ikke tilstrekkelig med andre steder å foreta nødvendige stopp og pauser langs norske veier.

 Yrkestrafikkforbundet vil:

• At hovedregelen i arbeidslivet, også i praksis, må være faste og direkte ansettelser.
• Sikre at midlertidige ansatte har like rettigheter som fast ansatte.
• Organsiere digitale plattform-arbeidere, og arbeide for å bedre og sikre deres arbeidsvilkår.
  • Bakgrunn: Formidling av arbeid via ulike digitale platformer blir vanligere. Mange av disse leverer frakt- og transporttjenester. Her må YTF være i forkant for å sikre at disse ikke undergraver seriøse aktører ved gjennom sosial dumping. Alle som utfører transportarbeid skal ha en lønn og leve av og en arbeidshverdag å leve med.
• Senke aldersgrensa for førarkort for buss til 21 år.
• Hindre sosial dumping, blant annet med økt kontroll av underleverandører og ansvarliggjøring av transportkjøper.
• At heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet for den enkelte arbeidstaker
• Hindre kreative ansettelsesformer som svekker bedriftsdemokratiet og medbestemmelsen i virksomheten.
• At fagforeninger får tilbake kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie.
• At innleie kun brukes ved uforutsett sykdom og permisjon.
• At arbeidstider og skift/turnus må legges opp slik at den ansattes naturlige behov for pause og personlige behov blir ivaretatt.
• At Yrkestrafikkforbundet skal delta i utforming av anbud.
• At oppdragsgiver sørger for tilfredsstillende pauserom og toaletter.
• At det bygges ut langt flere døgnhvileplasser langs norske veger.
• Øke skattefradraget for fagforeningskontingent.

5. Automatisering og digitalisering

Gjennom historien har det vært mange perioder med store forandringer som har endret arbeidslivet. Vi står nå foran en ny bølge av forandring, som følge av automatisering og robotisering. Trolig vil dette være like omfattende som den industrielle revolusjon. Det vil trolig bety at mange arbeidsoppgaver vil forandres eller forsvinne helt. I noen tilfeller vil det kunne være yrker og profesjoner som forsvinner. På den annen side vil det komme nye arbeidsplasser og oppgaver.

Det er vanskelig å si hva dette vil bety for arbeidsplassene innen transport, terminal og lager, men at det vil skje store forandringer er åpenbart. Arbeidsgiverne har et helt klart mål om å redusere behovet for arbeidskraft og dermed få reduserte utgifter. Denne utfordringen må vi som representanter for arbeidstakerne møte offensivt

Det er vanskelig å forutse kompetansebehovet i fremtiden både på bransjenivå og på den enkelte arbeidsplass. Det er derfor viktig med et samarbeid mellom arbeidsgiver og fagforeningen om å kartlegge den enkelte ansattes kompetanse og kompetansebehov. Men det må være myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet, som har det overordnede ansvaret for å finansiere og legge til rette for at alle arbeidstakere skal få en reell mulighet til å øke sin kompetanse og ta del i fremtidens arbeidsmarked.

Yrkestrafikkforbundet vil:

• At bedrifter som skal automatisere og digitalisere, skolerer og etterutdanner egne ansatte til å kunne gjøre de nye arbeidsoppgavene.
• At alle arbeidstakere skal få en reell mulighet til å ta etter- og videreutdanning.
• At det offentlige i samarbeid med bedriftene må legge til rette for å heve kompetansen til den enkelte arbeidstaker, gjennom livslang læring.