Det er lovlig å ta hemmelige lydopptak av samtaler man selv er med i, men det finnes noen klare begrensninger du bør kjenne til.
I en arbeidsrettssak kan arbeidsgiver nekte den ansatte å bruke hemmelige lydopptak som bevis hvis det er framskaffet på utilbørlig vis etter tvisteloven, tvl § 22-7. Hva som regnes for å være utilbørlig vil være en skjønnsmessig vurdering. Hvis arbeidstaker er i en presset situasjon, vil det være lettere for retten å godta bruken av hemmelige lydopptak som bevis. Her er et eksempel på at hemmelige lydopptak ble godtatt som bevis i Gulating lagmannsrett, med begrunnelse i manglende protokollføring og ulikt styrkeforhold mellom partene.
Derimot er det forbudt å ta hemmelige lydopptak av samtaler man IKKE selv er med i, ifølge straffeloven, strl § 205 a.
Lovgiver utdyper årsaken til at ikke lydopptak men selv deltar i skal være straffbart i Odelstingsproposisjon (Ot.prp.) nr. 55 (1997-98):
Ved opptak av egen samtale får man ikke gjennom opptaket kjennskap til opplysninger som man ikke har lovlig adgang til. Man sikrer seg bare beviset for hva som er foregått ― Ot.prp nr. 55 (1997-98)
Unntak og betingelser som må oppfylles:
Offentliggjøring av opplysninger i opptaket som krenker privatlivets fred, er forbudt ifølge straffeloven, strl § 267. Det er ikke krav om at opplysningene skal være ærekrenkende.
EU's Personvernforordning (GDPR) ble innlemmet i Personopplysningsloven 25 mai 2018. Datatilsynet skriver at private lydopptak kan være omfattet av personopplysningsloven, unntaket er personlige eller familiemessige aktiviteter. Datatilsynet skriver videre:
Lydopptak av samtaler innebærer registering og lagring av personopplysninger. Dette gjelder alle lydopptak som gjøres når en person prater ― Datatilsynet
For at den ansatte skal ha lov å ta hemmelig lydopptak, må det foreligge et klart definert formål, opptaket må være relevant for formålet og begrenses til det som er nødvendig. Opptakes skal ikke lagres lenger enn nødvendig for formålet, dvs. at du plikter å slette opptaket når det ikke lenger er bruk for det. Informasjonssikkerheten må ivaretas; opptaket må beskyttes slik at uvedkommende ikke får tilgang, f.eks. med kryptering. Se Datatilsynets artikkel Når kan lydopptak finne sted?
I bedrifter som opptrer ryddig, vil møter som kan medføre oppsigelse, fordre et skriftlig referat eller en protokoll som partene underskriver. Når skriftlige referater er grunnlaget for videre saksgang, vil dette svekke formålet med hemmelige lydopptak. Unntaket kan være hvis ledelsen avviker vesentlig fra referatets ordlyd ved usaklig framtreden i telefonsamtaler og møter. En ansatt som føler at hans ansettelse i bedrifen er truet, vil ha et klart formål - å beskytte sin stilling. Distribusjon annet enn til egen advokat, f.eks. i en personalsak, vil være i strid med formålet det hemmelige opptaket er innhentet for, og vil følgelig ikke være tillatt. Opptaket kan ikke brukes for å angripe eller sverte bedriftens ansatte eller andre deltakere som er med på opptaket.
Sensitive personopplysninger
Ved hemmelig lydopptak må man være klar over at personopplysningsloven skiller mellom alminnelige og sensitive eller “særlige kategorier av” personopplysninger. Sensitive personopplysninger defineres som:
- Rase eller etnisk opprinnelse
- Politisk oppfatning
- Religion
- Filosofisk overbevisning
- Fagforeningsmedlemskap
- Helseopplysninger
- Genetiske og biometriske opplysninger som entydig kan identifisere en person
- Seksuell orientering, eller en fysisk persons seksuelle forhold
Oppstår det sensitive personopplysninger under en samtale, stilles det særlige krav til innhenting og oppbevaring. Innhenting og lagring av sensitive personopplysninger er forbudt, med mindre man oppfyller unntakene som listes opp i Personopplysningsloven Artikkel 9 nr. 2. To relevante unntak for å behandle sensitive personopplysninger er Art. 9 nr. 2:
bokstav a)
Den registrerte har gitt uttrykkelig samtykke til behandling av slike personopplysninger for ett eller flere spesifikke formål ― GDPR
og bokstav f)
Behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav ― GDPR
Hemmelige lydopptak utelukker muligheten for et “uttrykkelig samtykke”. Den som foretar lydopptaket må derfor være svært oppmerksom på om det fremkommer sensitive personopplysninger under samtalen, fordi det ikke foreligger et “uttrykkelig samtykke”. En mulighet kan være å redigere lydfilen og slette seksjonen som inneholder sensitive opplysninger.
Informasjonssikkerhet innebærer at unødvendig publisering av opptaket er forbudt. Det er ikke lov å spille av opptaket til kolleger i pauserommet. Å fortelle om opptaket kan innebære en risiko, fordi man kan oppleve press for å spille det av. Arbeidsgiver kan oppfatte det som en trussel hvis opptaket blir nevnt før behovet for å bruke det oppstår. Det er ikke ulovlig å nevne opptaket til arbeidsgiver, men det kan bli oppfattet som illojalitet, og kan bidra til å svekke tilliten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Man bør ikke gjøre det til en vane å ta lydopptak, fordi i vanlige arbeidsforhold må man kunne stole på hverandre. Bruken må begrenses til den ansatte virkelig har et behov.
Oppsummering
Kort oppsummert kan vi si at hemmelige lydopptak bør begrenses til du virkelig har behov for det. Du skal lagre det trygt, og sikre at det ikke inneholder sensitive personopplysninger. Du bør ikke fortelle om opptaket, hverken til kolleger eller ledelse, før du virkelig får bruk for det, f.eks. i en oppsigelsessak. Først da er det lov å gi opptaket til din advokat, eller legge det fram som bevis i en rettssak. Retten avgjør om opptaket er skaffet på tilbørlig vis. Forhold som taler til den ansattes fordel kan være at styrkeforholdet mellom deg og arbeidsgiver er uforholdsmessig, du befinner deg i en utsatt posisjon, eller det ikke foreligger skriftlige referater som dokumenterer arbeidsgivers påstander.
YTF's advokatkontor skriver avslutningsvis om opptakets potensielle betydning:
Det kan ha avgjørende betydning, avgjørende er hvilket innhold lydopptaket har