Nyheter
 

Jorunn Berland fikk sitt første tillitsverv i en alder av 25 år. 37 år senere er avtroppende YS-leder Jorunn Berland klokkeklar i sin tro på fagforeningenes og deres plass i arbeidslivet. Hun har tråkket opp egne stier for å komme til stedene hun har vært, og hun ble til slutt leder i hovedorganisasjonen YS.

YTF avd. 2 og 202's fagdag for tillits­valgte

 Lørdag 26 januar 2019, Park Hotell, Voss

 

 

 

Agenda for fagdag lørdag 26. januar:

Tid
Emne
11.30
Fremmøte, lunsj
12.15
Velkommen, presentasjon av deltagere.
Gjennomgang av agenda.
12.30
Jorunn Berland, tidligere YS-leder taler
13.00
Steinar Hesthammar fra Tidesenteret presenterer GDPR.
14.00
Per Kristian Larsen, Gjensidiges salgs­sjef for organisasjoner
14.30
Pause med noe å spise (kake).
15.00
Lin Andrea Gulbrandsen, YTF's ass. for­handlings­sjef i YTF presen­terer EUs mobilitets­pakker
16.00 - 17.30
Trekning av gavekort og utdeling av årets verver.
Styremøte.
20.00
Middag og sosialisering.

Jorunn Berland, tidligere YS-leder taler.

 

 

Jorunn Berland taler på YTF avd. 2 og 202's fagdag på Voss

Jorunn Berland fikk sitt første tillitsverv i en alder av 25 år. 37 år senere er avtroppende YS-leder Jorunn Berland klokkeklar i sin tro på fagforeningenes og deres plass i arbeidslivet. Hun har tråkket opp egne stier for å komme til stedene hun har vært, og hun ble til slutt leder i hovedorganisasjonen YS.

Klikk her for å høre opptak av foredraget (Ca. 10 minutter av begynnelsen mangler…)

 

 

 

Jorunn Berland taler på YTF avd. 2's fagdag 2019

Jorunn's første erfaring som tillitsvalgt

Sent på åttitallet blir hovedtillitsvalgt Jorunn Berland innkalt til direktøren i Bergen Bank til en prat. Det er dårlige tider. Direktøren spør om hun si opp 370 medarbeidere, eller om de sammen skulle lete etter andre løsninger.

Berland tenker seg om, hun måtte sove på det, deretter tenke seg om igjen og igjen. Etter å ha tenkt seg grundig om, og drøfet med de andre tillitsvalgte, velger hun å se etter andre løsninger. Et stort omstillingsarbeid settes i gang.

Det blir sluttpakker, omfordeling av arbeid og endring av intern struktur. I forståelse mellom partene opprettes det i tillegg en «avdeling for fristilt arbeidskraft». En gruppe ansatte løses fra oppgavene sine og står til disposisjon på de fagområdene det er behov for dem …

Hovedtillitsvalgt Jorunn Berland fikk regelrett kjeft fra Norges Bankfunksjonærers Forbund sentralt etter denne kontroversielle manøveren i vestlandshovedstaden.

Juristene fra Norges Bankfunksjonærers Forbund lurte på hva i all verden de holdt på med. Foreningen mente det hadde vært bedre med oppsigelser enn fristilling. De sa det rett ut. Jeg skjønner det fortsatt ikke. Vi løste saken, og etter et års tid hadde pendelen svingt opp igjen. Da hadde mye ordnet seg for mange.

Reaksjonen opprørte de organiserte i Bergen Bank såpass at de var på nippet til å melde seg ut. Tilfeldigheter gjorde at det likevel ikke ble sånn. Vi fikk ikke tak i noen den kvelden vi tok kontakt for å gi beskjed om at dette forbundet ikke var noe for oss. I dag er jeg glad for det, sier Jorunn Berland.

kilde: Berlands bekjennelser

1

Makt, posisjon og penger

Ingenting er mer konservativt og vanskelig å endre enn organisasjoner, på grunn av MPP – Makt, Posisjon og Penger. De som skal beslutte endringer, er de som blir berørt av endringen. Dermed er det ikke alle som setter organisasjonen foran seg selv, noen ganger blir det sånn «hva betyr det for meg, nei da kan jeg ikke være positiv». Mange ganger gjør MPP at man ikke foretar viktige endringer til medlemmenes beste. Det er ofte dette som stopper fusjoner i arbeidslivet, tenk litt over det, sier Berland.

Jeg har vært med i prosessen med allmenngjøring av tariffavtalen som YTF har tatt initiativ til. Det er YS som må be om allmenngjøring, men vi var i den heldige situasjon at YTF gjorde alt arbeidet for oss. Vi fikk til de to første avtalene som ble allmenngjort i YS-sammenheng.

Styrke gjennom samspill

Vi har endret arbeidsform mellom de fire store hovedorganisasjonene, YS, LO, UNIO og Akademikerne. Vi har fått til et godt samarbeid. Vi er uenige om ting, men det er óg ting som samler oss. En av tingene som samler oss, er angrepet som kom på Arbeidsmiljøloven, og den markeringen vi hadde i 2014.

Vi har endret arbeidsformen internt i YS. Er det noe jeg håper at jeg blir husket for i YS, er det tre ord: Styrke gjennom samspill. Dette er tre ord som betyr mye for måten YS jobber. YS er en sammensatt organisasjon, en rekke forbund i alle sektorer i arbeidslivet. Det er mange interesser. Når vi kan fokusere på det vi er enige om, det som samler oss, kan vi oppnå mer enn når vi bare fokuserer på de uenighetene vi har. Vi må jobbe på to nivåer, hva skal vi jobbe med på hovedorganisasjonsnivå – hva samler oss? Hva skal det enkelte forbund jobbe med selv, evt. med støtte fra YS?

2

 

 

Vi fant en veldig god arbeidsform mellom YS og YTF i forhold til når vi samarbeidet, når YS var støttende og når YTF kjørte saken selv.

Gjensidige

Jeg har hatt noen ord med i laget når det gjelder medlemsfordelene fra Gjensidige. Jeg har vært med på å lede forhandlingene av den forrige avtalen. Vi har et godt forhold til Gjensidige, men også et veldig profesjonelt forhold. Det fryder meg hver gang noen fra Gjensidige sier at YS er en krevende samarbeidspartner. YES! tenker jeg da, det skal vi være, da har vi fått det til! Da får vi de beste løsningene, og Gjensidige må strekke seg for å levere til oss.

Samtidig har det vært viktig for meg å understreke overfor Gjensidige, at dere må stille krav til oss og, hvis vi skal få maksimalt ut av dette samarbeidet. Derfor inneholder den nye avtalen vi nå har, ganske mye om hva forbundene kan få ut av avtalen, ikke bare oss som medlemmer.

Jeg har jobbet med utrolig mange spennende ting. Jeg har vært med å endre økonomimodellen både i Finansforbundet og i YS. Midt på 2000-tallet var jeg med i et utvalg, som i dag heter Berland-utvalget, og modellen heter Berland-modellen, så det er greit å få noe som henger igjen. Den gjelder fortsatt, noe godt måtte vi komme fram til når vi gjorde det. Større forutsigbarhet, enklere for YS, og enklere for forbundene.

Når jeg ser tilbake har jeg vært med på å ta initiativ til veldig mange endringer. Det er en av tingene som ble trukket fram på avslutningsdagen min, Det er alltid da du får høre de gode ordene, som kjennetegner meg. Og det gjør at når jeg da prøver å se hva jeg har vært med på å bidra til, kjenner jeg litt stolthet over at vi har påvirket arbeidslivet for så mange over så lang tid.

Tillitsvalgte og gjenvalg

I et vanlig arbeidsliv søker vi jobber. Hvis du skikker deg bra, kan du ofte selv velge hvor lenge du vil ha de ulike jobbene. Som tillitsvalgt er vi slettes ikke der. Da er vi er på valg hvert andre, tredje eller fjerde år

3

– avhengig av hvilke ordninger de organisasjonene har – du velges for en periode, og har ingen garanti for at du blir gjenvalgt. Det er det alle andre som styrer, sånn at det er ganske stor usikkerhet med det å være tillitsvalgt. Det regner jeg med at mange av dere har kjent på at når det nærmer seg tidspunktet for valg får vi litt sommerfugler i magen – blir jeg gjenvalgt eller blir jeg ikke gjenvalgt. Som tillitsvalgt blir du hele tiden veid og målt. Én ting er å bli valgt som tillitsvalgt, det er mye mer krevende å bli gjenvalgt som tillitsvalgt. Når du skal gjenvelges har du gjort en jobb som de kan vurdere deg utifra.

Når du velges er det mer sånn vi tror at dette kan gå bra eller vi har lyst til at du skal prøve deg. Derfor er gjenvalg alltid mer krevende enn valg. Slett ikke alle valgprosesser er like ryddige, eller like gode. Det er sånn som vi kan tenke litt over når vi går inn i en valgprosess.

Respekt i kampens hete…?

Det å ha respekt for et system, det er utrolig viktig, det å behandle hverandre med respekt enten vi ønsker å bytte ut noen eller ikke. Jeg har vært med i mange valgkamper gjennom 37 år – noen har jeg vunnet, noen har jeg tapt. Men, igjen, når jeg ser tilbake på det, så tenker jeg at selv de som jeg tapte har jeg kommet styrket ut av. Det har vært en god følelse, selv om noen har sagt at du skal ta det og det vervet – det har aldri vært noen plan i at jeg skal ha det vervet, det vervet eller det vervet. Jeg har alltid vært ønsket, hvis de mener jeg kan gjøre en jobb, så la meg nå prøve da.

Det var spesielt ett møte i Finansforbundet hvor det ble veldig mye styr, også ble det sånn – stakkar den som sitter, vi kan ikke kaste hun. Fordi det ble sånn synes synd på, ble resultatet annerledes enn det så ut til. Det som skjer etter middagen, et par glass vin, kanskje er noen begynt på drinkene, så skulle alle snakke med meg og fortelle: Men Jorunn, du vet vi ville jo egentlig at det var du som skulle bli valgt, men nå ble det nå sånn. Da sa jeg: Glem det! Ikke fokuser på det, dere har sagt det dere mener i salen, det er det som teller for meg. Jeg skal fortsatt være med i en annen rolle.

4

 

 

Den kvelden gikk jeg veldig tidlig på rommet, for jeg orket ikke alle de der «det var egentlig ikke sånn vi ville ha det, men det ble nå sånn». Tenk litt over hvordan dere agerer i valgprosesser.

Rolleforståelse

Jeg har og opplevd at de som er mine nærmeste har vært de som har gått på talerstolen og talt imot meg. Da har jeg etterpå blitt spurt: Hvordan i all verden kan du jobbe med en person, ha en nestleder som har gått på talerstolen og talt imot deg, ikke anbefalt at du blir gjenvalgt? Da har jeg sagt at min rolle­forståelse, det å skille rolle og person, det å være opptatt av rollen har gjort at jeg har kunnet leve videre med de personene. Det er nok de andre som har hatt det verst.

Et eksempel i Finansforbundet: Hver gang det skulle oppnevnes noen til et nytt utvalg, fra denne personen jeg tapte valget for, var det sånn «Jorunn!, Jorunn!, Jorunn!». Jeg måtte til slutt si, kan ikke du la være. Dette er så pinlig, det er helt unødvendig. Du kan ikke foreslå meg i alt bare for at du skal gjøre det godt for at du vant valget. Det er jo ikke sånn det er. Da ble det slutt på det, så da var det litt mer sånn at det var riktig at jeg skulle få et verv, ikke bare for at en igjen skulle synes synd på, stakkars Jorunn vi må jo gi hun et verv.

Internasjonalt engasjement – solidaritet

Jeg har og fått lov å ha en internasjonalt engasjement. Det har vært både på nordisk og europeisk og på globalt nivå. Det har vært utrolig spennende, utrolig krevende, og utrolig lærerikt.

Hvorfor har jeg syntes at det har vært riktig av meg å bruke tid og krefter på det internasjonale engasjementet? En period ble vi spurt om det var noe vits, å bruke tid og krefter på å reise ut, opp på fine hoteller og spise fine middager. Hvis det er det som er bildet, da har vi ikke klart å formidle hvorfor det internasjonale engasjementet er viktig. Det er jo under overskriften solidaritet.

5

Håp

For meg har det vært viktig å delta, noen sier at vi har det så bra her hjemme, det er ikke noen vits å være meg. Men da har det for meg vært viktig å si at vi kan gi håp til de som har det verre. For vi kan fortelle litt om hvordan vi har fått det til, eller hva som har vært viktige årsaker til at vi har fått det til. Ingen kan kopiere det og si at vi gjør sånn som de gjorde i Norge, men de kan få noen idéer, de kan få noen tips og på den måten kan vi gi de håp.

Det andre som jeg var litt overrasket over at ikke flere har tenkt på, når du kommer ut og hører historier og opplever og ser hvordan folk har det. Når du kommer hjem igjen setter du automatisk mer pris på det vi har, og tar vare på det vi har, enn å stadig hige etter noe nytt og noe nytt og noe nytt.

Ta vare på, og foredle det vi har…

Kanskje noen ganger skal vi stoppe opp og si at «la oss ta vare på det vi har, la oss foredle det». For vi blir jo og angrepet. Ordningene våre blir også angrepet, og det er ikke sikkert at vi skal bygge dette treet helt inn i himmelen, kanskje skal vi se «hva skal vi nå gjøre, hva er riktig av oss å gjøre i denne situasjonen vi nå er».

De to tingene, det å gi håp, og det å sette pris på, det har vært viktig med det internasjonale engasjementet. Så har det selvfølgelig gitt meg utrolig mange reiseopplevelser, jeg har kommet til steder hvis jeg bare skulle reise på ferie, er det mange steder jeg aldri hadde drømt om å reise til. Men fordi jeg har hatt internasjonale verv, har jeg kommet veldig mange steder.

Så jeg har vært alt i fra innerst i ørkenen i den mest fattige landsbyen i Mali, til de største systemene i Canada, jeg har vært i Australia – så det er veldig stort spenn, det er veldig spennende å få lov å være med på det. Det er veldig mange sterke inntrykk, blant annet når jeg var i Mali, vi skulle se på et prosjekt som skulle hjelpe kvinner å bli mer økonomisk uavhengig,

6

 

 

 

og mer uavhengig i denne landsbyen. Det de ønsket seg var å få seg en kjerre så de kunne trille grønnsaker og frukter til nabolandsbyen og selge. Da visste jeg jeg at i lommen min så kunne jeg kjøpt mange bare for de lille lommepengene som jeg hadde med på turen, men det fikk vi ikke lov til.

Jeg har vært priviligert…

Jeg har vært veldig priviligert. Jeg har vært med på så mye, og jeg har fått bestemme så mye, påvirket endringer, store og små, og har betydd en forskjell for veldig mange. Så har jeg hatt makt. Jeg skammer meg ikke over å si at jeg har hatt makt, for makt for meg har vært utrolig viktig. For meg er makt positivt. Hvis du bruker den makten kan du få til veldig mye, og jeg har trives veldig godt med det å ha makt.

Så har jeg fått etablert et fantastisk nettverk, jeg har møtt utrolig mange mennesker, alt i fra den franske presidenten, til Angela Merkel, til Ola langt uti den innerste fjorden, sånn at spennet er veldig veldig stort.

Felles for alle, enten de heter nå Ola eller Angela Merkel, det at de er bare mennesker de og, det skal vi og tenke litt over av og til at, det er bare helt vanlige mennesker som har fått posisjoner.

Forberedelser

Jeg nevnte forberedelser, jeg må bare inn det – for jeg var ung, jeg var jente, og livredd for å ikke lykkes, og at de skulle kunne bruke argumentasjonen, få forberedte jeg meg noe vanvittig. Jeg tror jeg sier vanvittig. Selv om vi da delegerte, vi skulle forberede oss til møter med ledelsen – den skulle gjøre det, den skulle ta den saken, og den skulle ta den saken. Men jeg tok jo i tillegg de sakene jeg skulle ha, og alle de andre for sikkerhets skyld. Og da drev jo jeg omtrent mine tillitsvalgtkollegaer til vanvidd. Heldigvis sa de i fra. Det er jeg veldig glad for, hvis de ikke sa ifra hadde jeg ikke fått noe beskjed om at dette var ganske uholdbart for de.

7

Ung jente jobber blant eldre folk, utvikling!

Så det å være ung, jente, bare å ha jobbet sammen med folk som var mye eldre enn deg, det var en ganske krevende utfordring. Jeg har utviklet meg noe utrolig som menneske, fra å være den stille beskjedne som nesten aldri sa noe, så endte jeg opp som YS-leder. Jeg tror nok at hvis dere hadde spurt en del av av de som jeg gikk på skolen med, så var vel ingen som hadde trodd at dette skulle bli min reise. Det var jeg ikke skapt til.

Gi hverandre ros underveis…

Når vi gir oss så får vi høre alle de positive tingene. Da kommer alle de gode ordene, alt det som vi har lykkes med. I hverdagen så får vi risen. Tenk litt over det, dere som er tillitsvalgte. Det å være tillitsvalgt er en krevende posisjon, det er en ensom posisjon. Gi hverandre litt mer ros underveis. Si når dere er fornøyd med en ting, et lite klapp på skulderen betyr så veldig mye. Jeg behøver ikke å fortelle dere hva dere skal gjøre med risen, for den gir dere, og den kommer uansett.

Herregud, dette gjør du frivillig!

Mange opplevelser, mange gode minner, noen har spurt meg om jeg skal skrive bok – det skal jeg ikke. Men det har og vært dager hvor jeg har sett meg i speilet og sagt: «Herregud Jorunn! Dette gjør du frivillig!». Men heldigvis, de dagene har vært få, og de går fort over, for det er så mye positivt. Jeg angrer ikke, og jeg takker alle de som så meg, og trodde på meg den gangen jeg var en ung jente som begynte i Bergens Privatbank. Og jeg skulle ønske at veldig mange av dere andre kunne oppleve bare noe av det jeg har gjort, det ønsker jeg virkelig. Takk for meg.

 

 

8

 

 

 

 

 

Vi er der for deg når du trenger oss


 
Vi benytter informasjonskapsler (cookies) for å sikre grunnleggende funksjonalitet på nettsiden vår:
Les mer… OK… Nei takk…